Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Manuskriptbeskrivelse til Fruen fra havet
skrevet av Tone Modalsli
Notatene og arbeidsmanuskriptene til Fruen fra havet er samlet i ett bind under katalogsignaturen NBO Ms. 4° 1116. Ms. 4° 1116a inneholder forskjellige notater og mindre utkast. Ms. 4° 1116b er et sammenhengende arbeidsmanuskript.
Ms. 4° 1116a er senere (ikke av Ibsen) foliert 1–15 med rød blyant. Disse bladtallene brukes ved henvisning til Ms. 4° 1116a nedenfor. Folieringen er foretatt uten inngående analyse av materialet og svarer derfor ikke alltid til den genetiske sammenhengen. Folieringen er nevnt i bibliotekets eldste katalog og må være gjort før katalogiseringen (1910). Slik rød foliering finnes sporadisk i andre av de Ibsen-manuskripter biblioteket mottok samtidig med dette, bl.a. i NBO Ms. 4° 1110b (til Digte), i Ms. 4° 1111 (til Kejser og Galilæer) og i Ms. 4° 1115b (til Vildanden), se omtalen av Ms. 4° 1111 i HIS 6k, 294. Den røde folieringen er ikke nevnt i ES; HU (11, 161) uttrykker seg som om den også finnes i Ms. 4° 1116b, men det stemmer ikke.
Ms. 4° 1116 er håndinnbundet av bokbinderfirmaet Refsum, etter 1948. Beskrivelsen i Lie (1948, 91) forutsetter at delene er løse. I katalogen over bibliotekets Ibsen-utstilling 1956 (Minneutstilling 1956, 94–95) er teksten tatt fra Lie. Bindets tittelblad er skrevet av Solveig Tunold, som var leder for bibliotekets håndskriftsamling 1948–70. Bindet måler ca. 184 × 232 mm.Alle mål er bredde × høyde, målt midt på siden (bind måles midt på forpermen). Rygg og hjørner er rødt skinn; bindets innhold er angitt med gulltrykk på ryggen. Permene har overtrekkspapir marmorert i brunt, beige og grønt. Forsatspapiret er marmorert i blått, beige og brunt med gullskimmer. Mellom manuskriptene og fremre og bakre forsatsblad er et gulaktig dobbelt flyblad med det ene bladet (den ene halvparten av dobbeltbladet) limt sammen med respektive forsatsblad, det fremre flybladet er brukt som bibliotekets tittelblad. Flybladet har bunn- og kjedelinjer. Etter det fremre flybladet er det satt inn et blad i gulaktig konseptpapir, likeså mellom delene a og b. Kapitelbåndet er rødt og hvitt. Heftetråden er gulaktig. Bindet er noe slitt.
Ibsens håndskrift er i disse manuskriptene ofte noe mindre steilt venstrehellende og noe rundere enn i det forrige dramamanuskriptet fra hans hånd, trykkmanuskriptet (manuskript 4) til Rosmersholm. Jf. HIS 14, 595.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur (Ms. 4° 1116) finnes på bindets rygg, katalogsignaturen også på versosiden av fremre forsatsblad, stempelet på bibliotekets tittelblad og på bladet etter fremre flyblad, på dette står også undersignaturen a, undersignaturen b står på bladet mellom de to delene. Se også manuskript 4 (Ms. 4° 1116b).
Ms. 4° 1116 tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) mottok materialet fra Henrik Ibsens familie i 1906.
1. NBO MS. 4° 1116A, BL. 1, 2, 4, 3, 7, 8
Egenhendig notat til første akt med arbeidsmanuskript til noen replikker og sceneanvisninger, og arbeidsmanuskript til innledende sceneanvisning i annen akt. Tre legg, egenhendig nummerert 1–3. På bl. 1r: «Udkast.» Manuskriptet er i ES (3, 478–79) kalt A.a, i HU (11, 161) utkast A.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet inneholder renskrevne notater og mindre arbeidsmanuskripter til første akt og litt til annen. Bl. 1, 2, 4, 3, 7, dvs. legg 1 og 2 samt første side av legg 3, gjelder første akt. Hele legg 1 og over halvparten av legg 2 inneholder en skisse som innledes med «1ste akt.», og som handler om bakgrunn, sted, personkonstellasjoner og tankeinnhold, med noen antydede replikker. Hver replikk begynner på ny linje. Det fremgår bare av konteksten hvem de talende personene er. Flere av de nevnte personene blir ikke senere brukt (jf. ES 3, 480–81), et indisium på at notatet kan representere et tidlig stadium i tekstprosessen. Mye gjenfinnes i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b), bl.a. i replikker i legg 8–9 der. – Fra midten av tredje side i legg 2 og ned første side i legg 3 (bl. 3r og 7r) følger under overskriften «Første akt.» en ny skisse til akten, med fullt utformet innledende sceneanvisning, deretter replikker og scener, til dels bare antydet. Replikkene og scenene følger her på hverandre i linjen, ikke satt opp med ny linje for hver replikk. En gang på bl. 7r henviser Ibsen eksplisitt til et sted i legg 2 («den foran (i 2det ark) skitserede dialog»). Et par replikker lenger nede slutter med «o. s. v.», men de synes ikke å knytte direkte an til utformet tekst tidligere i notatet eller andre steder i materialet. Den talende person angis ofte i forkortet form. Det brukes nesten ikke personnavn. En av døtrene er «frøken A.», billedhuggeren «Herr P.». Den mannlige hovedperson er sakfører. Den innledende sceneanvisningen på bl. 3r er svært lik den tilsvarende i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b) og må ligge til grunn for den. Noen av replikkene er brukt i Ms. 4° 1116b, legg 2–3, 5, 7 og 11. – På bl. 7v står innledende sceneanvisning til annen akt. Ingen personer omtales. Teksten må ligge til grunn for tilsvarende sceneanvisning i Ms. 4° 1116b, legg 11, bl. [2]r.
Alle de tre leggene synes å være skrevet i sammenheng; siste ord i legg 2 og første ord i legg 3 hører sammen ved orddeling.
DATERING.
Ibsen har skrevet datoen 5. juni 1888 over teksten på første side.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av tre legg à to blad (ett dobbeltblad), i alt seks blad. Ibsen har nummerert leggene 1–3 i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. Bladene er foliert med rødt. Legg 1 er bl. 1 og 2. I legg 2 er bladene foliert i gal rekkefølge, slik at leggets første blad er bl. 4, det neste er bl. 3. Deretter følger et legg som ikke hører sammen med disse, se manuskript 2 (Ms. 4° 1116a, bl. 5 og 6). Legg 3 er bl. 7 og 8. Bl. 7v har bare syv linjer tekst øverst på siden. Bl. 8 er blankt. De tre leggene er bundet inn sammen med resten av Ms. 4° 1116. Legg 1 og 2 står først i bindet. Om foliering og innbinding, se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
TILSTAND.
Leggnummeret 2 er vanskelig å se på grunn av innbindingen. Særlig første side, bl. 1r, er misfarvet. Det finnes mindre flekker, bl.a. blekkflekker på bl. 2r og på den siste (ubeskrevne) siden i legg 3 (bl. 8v), uten følger for lesbarheten på bl. 2r. Første og siste side i legg 3 er stedvis noe skitne. Legg 1 har en liten rift nederst i ryggfalsen.
PAPIR.
De to første leggene er i annet papir enn det tredje.
Legg 1 og 2: Papiret er gulaktig, noe blankt og stivt, med vannmerke M. K-Papier. Siden måler ca. 172 × 224 mm. Papirkvaliteten er også brukt i legg 1a–13 i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b). Jf. papir 42 i HIS 14, 597.
Legg 3: Papiret er lyst gulaktig med bunn- og kjedelinjer og med vannmerke Joynson Superfine. Siden måler ca. 174 × 223 mm. Jf. papir 31 i HIS 14, 596.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt.
SKRIFT.
Skriften er venstrehellende og omhyggelig. Ibsen har satt skillestrek under teksten på bl. 7r (første side i legg 3).
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
PROVENIENS.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
2. NBO MS. 4° 1116A, BL. 5–6
Egenhendige arbeidsmanuskripter (personliste, replikkutkast til første akt) og notater (scenegang for fire akter). Ett dobbeltblad. Manuskriptet er i ES (3, 479) kalt A.b, i HU (11, 168) utkast B (men bl. 5v er i HU 11 omtalt og gjengitt på s. 243–44 som A.1 og 2 under «Replikknotiser under gjennemarbeidelsen»).
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
På bl. 5r og 6v står renskrevne notater til scenegang for fire akter, på bl. 6r personliste, på bl. 5v noen replikkutkast og sceneanvisninger til første akt.
Personlisten er trolig skrevet først. Den er opprinnelig renskrevet, men har mange senere rettelser som peker fremover. Billedhuggeren har opprinnelig navnet Løvstad, senere rettet til Lyngstrand. (Lesningen av formen Løvstad er bekreftet i mikroskop.) I scenegangsnotatene (tredje akt) heter han Lyngstrand. En person som i scenegangsnotatene (tredje akt) omtales som amerikaneren og Johnson, mangler på listen. Slikt viser at listen i sin urettede form er eldre enn notatene. Den mannlige hovedpersonen er på listen opprinnelig fortsatt sakfører, og han har fått sitt navn, Wangel; hans annen hustru heter fru Wangel, uten fornavn. Den senere Arnholm heter Hesler. Rettelsene i listen må være foretatt i takt med de navneendringene Ibsen foretok underveis i arbeidet med utformingen av stykket i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b), bl.a. rettes «Sagfører» til «Doktor», «Bureauchef» Hesler til «overlærer» og «Thea» til «Annette». Jf. HU (11, 168) og ES (3, 482) samt oversikt over navnene i The Oxford Ibsen (Ibsen 1960–77, b. 7, [456–57]). At det i det hele tatt brukes navn, og at de fleste av de opprinnelige navnene også brukes i de eldste delene av Ms. 4° 1116b, tyder på at listen er yngre enn manuskript 1.
Scenegangsnotatene for de tre første aktene er omtrent like lange og forholdsvis utførlige (ca. en halv side), med enkelte replikker. Replikkene står i løpende tekst på linjen. Notatet for fjerde akt er bare på litt over tre linjer, det slutter med at Wangel gir «afkald på» sin hustru. Det brukes få navn, bare Wangel, Thora (hans annen hustru), Hesler, Lyngstrand og amerikaneren/Johnson. Disse navnene svarer til bruken i de tre første aktene i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b). Lyngstrand tas der i bruk ute i første akt, fra og med legg 7, bl. [1]v. Det tyder på at notatene kan være skrevet underveis i arbeidet med Ms. 4° 1116b, jf. HU (11, 168). Hovedtrekk gjenfinnes i Ms. 4° 1116b, men notatene kan ikke ha vært grunnlaget for utformingen der, dertil er forskjellene for store. ES (4, 482) mener at notatene er blitt til omkring 16. juni 1888, da første akt i Ms. 4° 1116b var ferdig. Men notatet for første akt her i manuskript 2 og utformingen i Ms. 4° 1116b er såpass forskjellige at notatet ikke kan være skrevet senere enn akten. Blant annet er samtalen mellom Wangel og Thora om fortrolighet og samliv plassert i første akt i notatet, mens den i Ms. 4° 1116b først kommer i annen (legg 14). Det er derfor mulig at notatet for første akt er skrevet før de andre, selv om det kan se ut som alt er skrevet fortløpende.
På dobbeltbladets annen side (bl. 5v) står replikkutkast som er brukt nesten uforandret i samtalen mellom Frida og Løvstad i legg 3, bl. [1] i Ms. 4° 1116b. Under en liten strek står replikkutkast og sceneanvisning som er brukt i bearbeidet form i Ms. 4° 1116b, legg 11, bl. [1].
DATERING.
Dateringen er uviss, men navnebruken både i personlisten og notatene sannsynliggjør at dette er senere enn manuskript 1 og til dels skrevet under utarbeidelsen av manuskript 4 (Ms. 4° 1116b). Se Innhold og genetisk status. Replikkutkastene på bl. 5v må være eldre enn manuskript 4.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Innholdet er fordelt på fire sider i ett dobbeltblad, som er foliert 5 og 6 (med rødt). På bl. 5r står scenegangsnotatene for første og annen akt, på bl. 5v replikkutkastene, på bl. 6r personlisten og på bl. 6v scenegangsnotatene for tredje og fjerde akt. Siden personlisten trolig er skrevet først, kan Ibsen ha brettet om dobbeltbladet da han skrev notatene på det som da ble de to yttersidene. Bl. 5r er beskrevet fullt ut, mens teksten på bl. 6v bare dekker noe over øvre halvpart av siden. Replikkutkastene på bl. 5v står i én spalte til venstre og går litt nedenfor midten av siden. Dobbeltbladet er bundet inn sammen med resten av Ms. 4° 1116. Det står mellom legg 2 og 3 i manuskript 1. Om foliering og innbinding, se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
TILSTAND.
Dobbeltbladet har skrukker og svake flekker.
PAPIR.
Papiret er gråaktig med bunn- og kjedelinjer og med vannmerke L – J D L & Co. Siden måler ca. 172 × 221 mm. Jf. papir 33 i HIS 14, 596.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt.
SKRIFT.
Skriften er venstrehellende. Personlisten og scenegangsnotatene er omhyggelig skrevet, noe mindre omhyggelig i slutten av notatet for tredje akt og i det for fjerde. Replikkutkastene m.v. på bl. 5v er mer skjødesløst skrevet.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
PROVENIENS.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
3. NBO MS. 4° 1116A, BL. 11
Egenhendige replikkutkast m.v. til noe av fjerde og femte akt. Ett blad. Manuskriptet er i ES (3, 479) kalt B.b, i HU (11, 244) er det A.3 under «Replikknotiser under gjennemarbeidelsen».
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
På bladets rectoside står et notat (med enkelte replikkutkast) som kan ligge til grunn for scenen mellom Wangel og Tora i fjerde akt i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b, legg 35–39), og under overskriften «Slutning:» et utkast til Ellidas replikk i femte akt om å komme til Wangel i frihet (Ms. 4° 1116b, legg 49, bl. [2]v). Utenfor teksten og uten sammenheng med den står navnet Arenholdt, og i slutningsutkastet brukes formen Tora. Navnet Arenholdt og slutningsutkastet står for seg på siden og har samme skriftpreg (se Mengde, struktur og rekkefølge og Skrift) og er neppe skrevet i flukt med det øvrige. I Ms. 4° 1116b bruker Ibsen de to navneformene fra og med et stykke ute i fjerde akt (Tora fra og med legg 35, bl. [1]v, men tre forekomster av Thora i replikktekst i legg 38 og 39; Arenholdt første gang i legg 39, bl. [2]r, til avløsning for Hesler, som er brukt siste gang i legg 35, bl. [2]r). På versosiden står under overskriften «5. akt.» forskjellige utkast til sceneanvisninger og replikker som ligger til grunn for utformingen følgende steder i femte akt i manuskript 4: legg 40, bl. [1]r; legg 41, bl. [2]v; legg 43, bl. [1]r og legg 49, bl. [2]r.
DATERING.
Alt må være skrevet før de tilsvarende stedene i første skriveomgang av manuskript 4 (Ms. 4° 1116b, se dette om Ibsens datering av aktene). Se også Innhold og genetisk status om bruken av navneformer. Jf. også Papir.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av ett blad, foliert 11 (med rødt), med tekst på begge sider. Ifølge ES (3, 479) og HU (11, 244) er bladet revet av fra et opprinnelig dobbeltblad, en eventuell revet kant er ikke synlig på grunn av innbindingen. I teksten på rectosiden som gjelder scenen mellom Wangel og Tora i fjerde akt, står de fleste setningene på hver sin linje. Øverst er teksten skrevet i to spalter. Navnet Arenholdt står omtrent midt på siden, mot høyre marg i høyre spalte, mens slutningsnotatet står nedenfor det andre, også dette i høyre spalte. Nedre tredjedel av siden er blank. Versosiden har bare syv linjer tekst øverst. Bladet er bundet inn sammen med resten av Ms. 4° 1116, mellom deler av manuskript 5. Om foliering og innbinding, se innledning foran beskrivelsen av manuskript 1.
TILSTAND.
Manuskriptet har enkelte flekker.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler ca. 171 × 220 mm. Papiret er også brukt i deler av manuskript 4 (Ms. 4° 1116b, legg 14–50 og de to tittel-leggene) og i manuskript 5 (Ms. 4° 1116a, bl. 9–10, 12–15), 6 (trykkmanuskriptet) og 7 (NBO Brevs. 166, i brev til J. Hoffory 27. september 1888).
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt.
SKRIFT.
Skriften er venstrehellende. På rectosiden er skriften overveiende noe skjødesløs. Navnet Arenholdt og slutningsnotatet er omhyggelig skrevet. På versosiden er skriften til dels svært skjødesløs.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
PROVENIENS.
Se innledningenforan beskrivelsen av manuskript 1.
4. NBO MS. 4° 1116B
Egenhendig arbeidsmanuskript til hele stykket. To legg med tittelside og personliste, senere merket I og II, samt 50 egenhendig nummererte legg. På tittelsiden i legg I: «‹Fruen fra havet.› [rettet fra ‹Havfruen.›] / Skuespil i fem akter / af / Henrik Ibsen. / 1888.» Manuskriptet er i ES (3, 479) kalt B.a, i HU (11, 170) arbeidsmanuskriptet.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
De 50 leggene inneholder sammenhengende og fullstendig renskrevet tekst til stykket, med en rekke senere rettelser. Ibsen må først ha skrevet stykket igjennom. Mange av personene forandrer navn (eventuelt yrke) underveis. Hesler er byråsjef i første akt, fra annen akt overlærer; han får i slutten av fjerde akt navnet Arenholdt, i femte akt Askeholm, deretter Arenholm og helt til slutt Arnholm. Om Tora og Thora, se beskrivelsen av manuskript 3 (Ms. 4° 1116a, bl.11); fra begynnelsen av femte akt heter hun Ellida. Denne skriveomgangen har noen få umiddelbare rettelser. Siden teksten er så renskrevet, er det vanskelig å tro at det ikke skulle ha foreligget lengre sammenhengende utkast, som så til dels er gått tapt. Et indisium på at Ibsen har skrevet av etter forelegg, er en uteglemt replikk eller sammenblanding av replikker nederst på siste side i legg 15; noe slikt finnes også på siste side i legg 16. De innledende sceneanvisningene til første og annen akt må ha hatt de tilsvarende i manuskript 1, bl. 3r og 7v, som forelegg, og noen av replikkene i første akt må også bygge på manuskript 1. Tekst i legg 3 og legg 11 bygger på bl. 5v i manuskript 2 og tekst i fjerde og femte akt på manuskript 3 (Ms. 4° 1116a, bl. 11). Ibsen har skrevet inn datoer i manuskriptet som viser når denne første, renskrevne versjonen ble utarbeidet, jf. Datering. Den tidligste datoen (begynnelsen av første akt) er bare fem dager senere enn datoen først i manuskript 1 (Ms. 4° 1116, bl. 1r). De (til dels tapte) forarbeidene kan neppe ha blitt til på bare fem dager, men må ha blitt til underveis i arbeidet med manuskript 4, slik navnebruken i deler av manuskript 3 viser. Jf. ES 3, 481.
Da Ibsen var ferdig med denne skriveomgangen, gikk han igjennom og rettet og bearbeidet. Dette må i hvert fall til dels ha foregått parallelt med utarbeidelsen av trykkmanuskriptet (manuskript 6), jf. at han i sitt brev til Jacob Hegel 26. september 1888 sier at arbeidet med trykkmanuskriptet tok lenger tid enn beregnet. I trykkmanuskriptet er disse rettelsene stort sett tatt til følge, eventuelt i noe endret form. Denne senere gjennomgåelsen sees som rettelser i selve manuskriptet; de skiller seg ut ved å være skjødesløst skrevet, med mindre skrift, og ofte innimellom den opprinnelige teksten. Ibsen har nå også foretatt en rekke større strykninger. Han foretok dessuten omskrivninger på egne blad, se manuskript 5. Jf. tilsvarende arbeidsmanuskripter til Vildanden (der manuskript 12, NBO Ms. 4° 1115b) og Rosmersholm (der manuskript 2 og 3, NBO Ms. 4° 1291d og e). Ibsen har skrevet inn datoer også for denne fasen av arbeidet, jf. Datering.
Foran selve manuskriptet finnes to legg (to dobbeltblad) med hver sin versjon av tittelside og personliste. I begge disse leggene står tittelsiden på bl. [1]r og personlisten på bl. [2]v, og de er senere (ikke av Ibsen) merket I og II. Det første (I) må være eldst, her er tittelen først «Havfruen», men Ibsen har strøket over dette og skrevet den endelige tittelen under. Det kan se ut som rettelsen er gjort før han skrev resten av teksten på siden. I den tilsvarende personlisten er Wangel distriktslege. Hans annen hustru har fornavnet Tora, Ibsen har senere rettet dette til Ellida. Døtrene heter Annette og Frida, overlæreren Arenholdt. Disse navnene svarer til navnebruken i begynnelsen av femte akt i manuskriptet (første skriveomgang). I det andre legget (II) er navnebruken som i trykkmanuskriptet, men med noen få andre avvik fra den endelige. Ibsen kan ha skrevet dette legget i forbindelse med, eller etter, gjennomarbeidelsen av Ms. 4° 1116b. På bl. [2]r i tittel-legget II har Ibsen gjentatt tittelen.
Julius Elias har under arbeidet med ES satt til noen klammer og merker med blyant, jf. manuskriptbeskrivelsen til Vildanden, innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1 der.
DATERING.
På begge tittelsidene: «1888.» I første skriveomgang har Ibsen skrevet inn datoer ved begynnelsen og slutten av hver akt. Datoene er: 10. juni 1888 (legg 1a, bl. [1]r, begynnelsen av første akt), 16. juni 1888 (legg 11, bl. [1]v, slutten av første akt), 21. juni 1888 (legg 11, bl. [2]r, begynnelsen av annen akt), 28. juni 1888 (legg 21, bl. [2]r, slutten av annen akt), 2. juli 1888 (legg 21, bl. [2]v, begynnelsen av tredje akt), 7. juli 1888 (legg 29, bl. [2]v, slutten av tredje akt), 12. juli 1888 (legg 30, bl. [1]r, begynnelsen av fjerde akt), 22. juli 1888 (legg 39, bl. [2]v, slutten av fjerde akt), 24. juli 1888 (legg 40, bl. [1]r, begynnelsen av femte akt) og 31. juli 1888 (legg 50, bl. [1]v, slutten av femte akt). Han har også skrevet inn et nytt sett datoer, ved slutten av annen akt og begynnelsen av tredje og fjerde. Datoene er: 18. august 1888 (legg 21, bl. [2]r, slutten av annen akt), 20. august 1888 (legg 21, bl. [2]v, begynnelsen av tredje akt) og 31. august 1888 (legg 30, bl. [1]r, begynnelsen av fjerde akt). Dette datosettet må gjelde bearbeidelsen og/eller utskrivingen av trykkmanuskriptet, som foregikk parallelt. Jf. Ibsens brev til Jacob Hegel 1. september 1888, der han skriver at han holder på å renskrive (dvs. skrive trykkmanuskriptet til) fjerde akt. Det er derfor neppe grunn til å sette disse datoene utelukkende i forbindelse med bearbeidelsen, slik ES (3, 483) og HU (11, 170–71) later til å gjøre.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Selve skuespillteksten består av 50 legg, foran disse ligger to legg med tittelsider og personlister. Alle legg består av to blad (ett dobbeltblad). I alt har manuskriptet 104 blad. Ibsen har nummerert de 50 leggene 1–50 i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. Han har også nummerert det seneste tittel-legget (II) med et ett-tall i øvre venstre hjørne av leggets første side. Som en følge av det er nummeret i det første legget i selve manuskriptet endret fra 1 til 1a. Denne endringen er gjort med blekk og kan være Ibsens egen. De to tittel-leggene er av annen hånd merket I og II. På tittel-legget I står også tallet 10, uvisst hvorfor (jf. manuskript 12, Ms. 4° 1115b, til Vildanden, med et tilsvarende ni-tall). I tittel-legget I er de to midtsidene blanke, i II er bl. [1]v blank, i legg 50 de to siste sidene, alle andre sider er beskrevne. Manuskriptet er bundet inn sammen med og etter Ms. 4° 1116a. Om innbindingen, se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
TILSTAND.
Første side i hvert av de to tittel-leggene samt siste side i legg 50 er skitne. Flere steder finnes flekker og misfarving, bl.a. er første side i legg 1a mørknet. Noen sider har mørkere (skitne) partier langs ytterkanter, størst øverst på siste side i legg 4. Ibsens overstrykning av første side i legg 49 har smittet over til siden foran. Tittel-legget II har en brett i nedre høyre hjørne, og legg 50 har en svak brett i nedre venstre hjørne. Noen sider, bl.a. første side i legg 14, har svakt avtrykk fra trykksider. Noen av dobbeltbladene har mindre rifter i ryggfalsen.
PAPIR.
Manuskriptet er skrevet på to slags papir.
Legg 1a–13: Papirkvaliteten er som i manuskript 1, de to første leggene (Ms. 4° 1116a, bl. 1, 2, 4, 3), se dette. Siden måler ca. 176 × 224 mm.
Legg 14–50 og de to tittel-leggene I og II: Papiret er som i manuskript 3 (Ms. 4° 1116a, bl. 11), se dette. Siden måler ca. 171 × 220 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Klammer, merker og nummerering i andre hender er med blyant.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende. Første skriveomgang, alle innførte datoer og de to tittel-leggene er overveiende omhyggelig skrevet. (Umiddelbare) strykninger er utført med små skråstreker. Ibsen har satt skillestrek etter aktene. I tittel-legg I har Ibsen streket under den endelige tittelen. De senere rettelsene er mer skjødesløst skrevet (men i varierende grad) og skriften er mindre, til dels svakere venstrehellende. Noen steder har han tilføyd tekst på langs i venstre marg (legg 1a, bl. [1]r; legg 11, bl. [2]r og legg 22, bl. [2]r). Strykninger er nå gjort med gjennomstrekning og med kryss over større tekstpartier.
2. Julius Elias: Klammer o.a., se Innhold og genetisk status.
3. Andre: Merkingen av de to tittel-leggene.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på første side i begge tittel-leggene, dessuten på bl. [2]r i tittel-legg I; katalogsignaturen (Ms. 4° 1116) på bl. [1]v i tittel-legg I. Se også innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
PROVENIENS.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
5. NBO MS. 4° 1116A, BL. 9–10, 12–15
Egenhendige arbeidsmanuskripter til deler av de tre siste aktene, trolig skrevet under utarbeidelsen av trykkmanuskriptet. Tre dobbeltblad. Dette er i ES (3, 480) kalt B.c, i HU (11, 246) er det B under «Replikknotiser under gjennmarbeidelsen», notisene er på s. 246–52 nummerert 1–10.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Materialet inneholder en påbegynt side til begynnelsen av tredje akt i trykkmanuskriptet samt en rekke replikkutkast til fjerde og femte akt.
Bl. 9r: Siden er den første i et dobbeltblad og er merket 25. Den inneholder begynnelsen til tredje akt i renskrift og slutter midt i et ord. Også i trykkmanuskriptet begynner denne akten på første side i legg 25. Teksten er identisk de to stedene, bortsett fra at trykkmanuskriptet har en setning (om bøker og sykurv) som mangler på bl. 9r; en tilsvarende setning finnes derimot i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b, legg 21, bl. [2]v). HU (11, 246) mener at Ibsen kasserte denne siden da han oppdaget at han alt hadde skrevet på de andre sidene i legget. Forholdet er vel heller omvendt: Ibsen brukte resten av legget til utkast fordi han forkastet renskrift-siden, trolig fordi han ble klar over uteglemmelsen. Det stemmer med oppfatningen om at de følgende replikkutkastene er skrevet underveis i arbeidet med trykkmanuskriptet.
Bl. 9v–10, 12–15: Her står utkast til replikker i fjerde og femte akt, blant disse noen ganske få sceneanvisninger. Alt er tatt til følge i trykkmanuskriptet, eventuelt i noe bearbeidet form. Utkastene er raskt skrevet, rollenavnene er som regel utelatt eller bare angitt med initial. Også navn i teksten er angitt med initial eller sterkt forkortet. Med blyant er det i margen, trolig av Halvdan Koht, påført sidehenvisninger til FU 8. Utkastene supplerer eller erstatter tekst følgende steder i manuskript 4 (Ms. 4° 1116b) (for utkastene oppgis de påførte sidetallene i FU 8 og nummer i HU 11):
  • s. 284–85, HU nr. 1: supplerer tekst i legg 32, bl. [1]r
  • s. 288, HU nr. 2: erstatter overstrøken tekst i legg 32, bl. [2]v – legg 33, bl. [1]v
  • s. 290–91, HU nr. 3: erstatter tekst i legg 34, bl. [1], det meste der er strøket over
  • s. 293, HU nr. 4: supplerer tekst i legg 35, bl. [1]r
  • s. 295, HU nr. 5: supplerer tekst i legg 35, bl. [1]v
  • s. 303, HU nr. 6: erstatter overstrøken tekst i legg 37, bl. [1]v
  • s. 313–14, HU nr. 7: erstatter tekst i legg 39, bl. [2]v, det meste der er strøket over
  • s. 318–21, HU nr. 8: erstatter tekst i legg 40, bl. [2]v – legg 41, bl. [2]r; alt der, bortsett fra første side i legg 41, er strøket over
  • s. 341–45, HU nr. 9: erstatter tekst i legg 48, bl. [2]r – legg 49, bl. [1]v, det meste der er strøket over. Den første replikken i utkastet slutter med «o. s. v.» og knytter direkte an til en replikk på bl. [2]r i legg 48.
  • s. 346–50, HU nr. 10: erstatter tekst fra legg 49, bl. [2]v og ut
DATERING.
Den påbegynte siden til trykkmanuskriptet må være skrevet før 1. september 1888, da Ibsen ifølge sitt brev til Jacob Hegel samme dato holdt på med trykkmanuskriptets fjerde akt. Trykkmanuskriptet ble sendt til Hegel 25. september (ifølge Ibsens brev til ham dagen etter); replikkutkastene til fjerde og femte akt er blitt til under ferdigstillelsen av de to siste aktene. Jf. manuskript 4 (Ms. 4° 1116b).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av tre legg à to blad (ett dobbeltblad), foliert 9–10, 12–15 (med rødt), i alt seks blad. Bl. 14 er blankt, alle andre sider er beskrevne. Bl. 12v har bare fem linjer tekst, og på bl. 9r, 10r, 13v og 15v dekker teksten omtrent øvre halvdel av siden. I det første legget, som Ibsen først hadde merket 25 i øvre venstre hjørne på første side, begynner replikkutkastene på siste side (bl. 10v) og fortsetter på bl. 9v og 10r, deretter i de følgende leggene fra bl. 12r. De tre leggene er bundet inn sammen med resten av Ms. 4° 1116, og slik at manuskript 3 (bl. 11) står mellom første og annet legg. Det er mulig at det siste legget (bl. 14–15) er brettet galt ved innbindingen, siden det første bladet er blankt; det er rimelig å tro at Ibsen ville begynt skrivingen på første side i et ubrukt dobbeltblad. Om foliering og innbinding, se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
TILSTAND.
På bl. 13v er enkelte tegn- og bokstavdeler skjult ved linjeslutt på grunn av innbindingen. Manuskriptet er stedvis noe skittent og misfarvet. Det finnes noen flekker. Det siste legget har en liten rift nederst i ryggfalsen.
PAPIR.
Papiret er som i manuskript 3 (Ms. 4° 1116a, bl. 11), se dette. Siden måler ca. 171 × 220 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Koht har skrevet med blyant.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende. Bl. 9r er omhyggelig skrevet, de øvrige sidene skjødesløst, i varierende grad; bl. 12 noe mer omhyggelig. Ibsen har satt en liten skillestrek fra venstre marg mellom utkast som ikke hører sammen.
2. Halvdan Koht: Sidehenvisningene til FU er trolig skrevet av ham. Tallene er tydelige.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
PROVENIENS.
Se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1.
6. KBK COLLIN 262, 4°, III.3
Egenhendig trykkmanuskript. Egenhendig leggnummerering 1–56. Senere paginering 1–218 fra og med legg 2. På første side: «Fruen fra havet. / Skuespil i fem akter / af / Henrik Ibsen. / 1888.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Legg 1, bl. [1]r tittelside, bl. [2]r tittelen, bl. [2]v «Personerne:», s. 1–218 (legg 2–56) skuespillets tekst (fullstendig), med noen rettelser. Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg. Det er satt fiolett strek under noen skrivefeil eller for å markere utelatte ord. Det finnes noen blyantkryss. Det bygger på manuskript 4 og 5 (Ms. 4° 1116b og 1116a, bl. 9–10, 12–15). Noen få tillegg og rettelser (bl.a. s. 17 og 44) synes å være i mørkere blekkfarve og kan være utført under gjennomlesning. På s. 193 har ukjent hånd skrevet «Fruen fra Havet» med blyant, jf. manuskript 4 (trykkmanuskriptet) til Rosmersholm.
DATERING.
Legg 1, bl. [1]r (tittelsiden): «1888.» Ifølge sitt brev til Jacob Hegel 1. september 1888 holdt Ibsen da på med trykkmanuskriptets fjerde akt. Han sendte det ferdige manuskriptet til forlaget 25. september (brev til Hegel 26. september 1888).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 56 nummererte legg à to blad (ett dobbeltblad) i ett bind, i alt 112 blad. Ibsen har nummerert leggene i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. Fra og med legg 2 er manuskriptet senere (ikke av Ibsen) paginert 1–218, det siste bladet er upaginert. Versosiden av første blad og hele det siste (upaginerte) bladet er blanke, alle andre sider er beskrevne. Manuskriptet har vært heftet sammen i et fiolett omslag (jf. HU 11, 252). Første og siste omslagsside er limt til første og siste blad i manuskriptet, ryggen er borte, men har etterlatt noen lim- og papirrester. Leggene har hakk i ryggen etter sammenheftingen, og noen av dem er fortsatt (delvis) limt sammen i ryggen: legg 3 og 4, 13 og 14, 20 og 21, 25 og 26, 29 og 30, 32–34, 41–44, 48 og 49. Også de to bladene i legg 9 er limt sammen i ryggen. De to bladene i leggene 3, 9 og 13 er senere merket 3a og 3b osv., og annet blad i leggene 21, 25, 29, 32, 33, 41, 43, 44, 48 og 49 er merket leggnummer + b (i legg 49 på versosiden av bladet), sannsynligvis for å holde orden på rekkefølgen ved heftingen (dobbeltbladene må ha vært splittet).
TILSTAND.
Omslaget er stedvis bleket. Det har skrukker, og ytterkantene har skader. Hele manuskriptet, inkl. omslaget, har vært foldet på langs, bortsett fra bl. 111/112 (annet blad i legg 29) – bl. 125/126 (første blad i legg 33) som har vært foldet på tvers. Den langsgående foldingen synes å være foretatt porsjonsvis. Særlig tittelsiden er noe misfarvet. Det finnes fingermerker, smuss og andre flekker, og noen skrukker. Noen av leggene har rift nederst i ryggfalsen.
PAPIR.
Papiret er som i manuskript 3 (Ms. 4° 1116a, bl. 11), se dette. Siden måler 172 × 220 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er brunt. Kryss og settermarkeringer er med forskjellige blyanter, likedan tilleggsmerkingen av noen legg samt tittelen på s. 193. Korrekturstreker er med fiolett blekk.
HENDER OG SKRIFT.
1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende og omhyggelig. Strykninger er gjerne utført med små skråstreker. Ibsen har brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker, og han har satt skillestrek etter aktene.
2. Andre: Blyantkryssene, settermarkeringene, korrekturstrekene, pagineringen. Korrekturstrekene kan være satt der av August Larsen. I sitt brev til ham 8. november 1888 ber Ibsen ham «undskylde den extraordinære møje og ulejlighed, som befatningen med korrekturen denne gang har forvoldt Dem». Tittelen på s. 193 er skrevet av ukjent hånd.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på fremre omslagsside, stempelet også på tittelsiden, som dessuten er stemplet «Den Collinske Manuscriptsamling». På bakre omslagsside er det limt en lapp med tallet 2752.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Det Kongelige Bibliotek, København, som del av bibliotekets Collinske samling. Se trykkmanuskriptet (manuskript 4) til Rosmersholm.
7. NBO BREVS. 166, I BREV FRA HENRIK IBSEN TIL JULIUS HOFFORY 27. SEPTEMBER 1888
Egenhendig avskrift av personlisten, med stykkets tittel. En side.
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Manuskriptet inneholder renskrevet personliste, som tillegg til Ibsens brev til Julius Hoffory 27. september 1888. Over listen står stykkets tittel og undertittel. Hoffory skal oversette stykket, og Ibsen skriver at de trykte arkene vil bli sendt etter hvert som de blir ferdige. Men siden tittelbladet og personlisten skal trykkes sist (jf. Utgivelse ovenfor), sender Ibsen personlisten i avskrift. Samtidig opplyser han i brevet at trykkmanuskriptet alt er sendt til forlaget. Det er ikke kjent at tittelsiden og personlisten ble sendt separat, så selve trykkmanuskriptet kan neppe være forelegg for avskriften. Teksten er som på trykkmanuskriptets liste, med en forskjell i linjebryting. Ifølge oversendelsesbrevet til Hegel 26. september hadde Ibsen ikke tatt noen ekstra avskrift av trykkmanuskriptet, men han kan ha brukt personlisten i tittel-legget II i manuskript 4 og justert den etter hukommelsen eller etter tapte notater.
DATERING.
Avskriften er foretatt i flukt med brevet og må være samtidig med det.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Avskriften står på tredje side i et dobbeltblad med brevtekst på de to første sidene. Siste side er blank.
TILSTAND.
Dobbeltbladet har vært brettet og har noen skrukker.
PAPIR.
Papiret er som i manuskript 3 (Ms. 4° 1116a, bl. 11), se dette. Siden måler 170 × 220 mm.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Avskriften er skrevet med blekk; skriftbildet er brunt.
SKRIFT.
Skriften er venstrehellende og omhyggelig. Ibsen har understreket hovedtittelen.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på brevets første side.
PROVENIENS.
Brevet med avskriften tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Det ble trolig mottatt gjennom Halvdan Koht i 1946, sammen med noen brev fra Ibsen til Julius Elias. Brevet må ha tilhørt Elias; biblioteket mottok i 1945 en del brev til ham som gave fra Julie Elias’ dødsbo.